Soppformede låsetapper: slik hindrer sikkerhetsbeslag at vinduer brekkes opp
6 minutters lesetid
En pilzkopfverriegelung (soppformet tapplåsing) består av tapper med soppformet hode på vindusfløyen. Når vinduet lukkes, griper tappene inn i sikkerhetssluttstykker av stål i karmen og hekter seg fast der. Da lar ikke fløyen seg lenger brekke ut av karmen – det vanligste angrepet på vinduer. Enkle rulletapper holder bare vinduet tett og yter nesten ingen motstand mot en skrutrekker.
Den soppformede tapplåsingen er derfor kjernen i ethvert innbruddshemmende vindu, og på mange vinduer kan den også ettermonteres.
Slik låser et dreie-/tippbeslag
Når du vrir vindushåndtaket, beveger et gir en omløpende drivstang i fløyens fals. På denne stangen sitter tapper. I lukket stilling går tappene bak sluttstykker som er skrudd fast i karmen. Slik trekkes fløyen mot karmen på flere punkter.
På standardvinduer er dette ofte rulletapper: små ruller som går bak en enkel sluttplate. De gir anpressing og tetthet, men griper ikke fast i sluttstykket. Setter en innbruddstyv en skrutrekker mellom fløy og karm, ruller tappen rett og slett ut av sluttplaten.
Hva som gjør soppformen annerledes
En soppformet tapp har et bredere hode på en smalere skaft – som en sopp. Det tilhørende sikkerhetssluttstykket har et spor som hodet kjører inn i og hekter seg fast i.
| Egenskap | Rulletapp | Soppformet tapp |
|---|---|---|
| Form | sylindrisk rulle | hode med bakkant |
| Motstykke | enkel sluttplate | sikkerhetssluttstykke av stål |
| Funksjon | anpressing, tetthet | anpressing, tetthet og feste |
| Beskyttelse mot oppbrekking | lav | høy |
| Materiale | stål eller sinkstøpegods | herdet stål |
Ifølge fagopplysninger virker det soppformede hodet i begge retninger: Det holder fløyen både mot å bli brekt utover og mot å bli presset innover.
Sluttstykkene er like viktige
En soppformet tapp er bare så god som sluttstykket den griper i. Sikkerhetssluttstykker er laget av stål og forankres dypt i karmen med flere skruer – på plastvinduer helst i stålforsterkningen. Et sluttstykke som bare sitter i den tynne plastveggen, rives løs når det brekkes. Ved ettermontering må man derfor sjekke om det finnes en forsterkning og hvor den går.
Hvor låsepunktene sitter
Ved et innbrudd prøver tyven å sette an på det svakeste punktet. Derfor fordeler et sikkerhetsbeslag de soppformede tappene hele veien rundt:
- Håndtaksiden: øverst, midt på og nederst
- Øverst: ved saksen som gjør tipping mulig
- Nederst: på fløyens nedre kant
- Hengselsiden: overfor håndtaket, der standardvinduer ofte ikke låser i det hele tatt
Hvor mange tapper som trengs, avhenger av vindusstørrelsen; større fløyer trenger flere punkter, fordi lange profiler bøyer seg mer under brekkraft. På RC2-vinduer plasseres punktene slik at det ikke blir noe gap mellom dem der et brekkjern kan settes an. Antallet fastlegges gjennom prøvingen av det enkelte beslagsystemet.
Soppformet tapplåsing i helhetssystemet
Låsingen er én byggestein, ikke et universalmiddel. For et innbruddshemmende vindu etter DIN EN 1627 virker disse delene sammen:
- Soppformede tapper og sikkerhetssluttstykker mot oppbrekking
- Låsbart håndtak mot inngrep gjennom et knust glass og manipulering, se Låsbart vindushåndtak
- Borebeskyttelse foran giret
- Beglasning ved RC2 etter P4A, se RC2 eller RC2 N
- Fagmessig montering med tilstrekkelig feste i veggen
Politiet anbefaler vinduer fra og med RC 2 for boligbygg, og for ettermontering prøvde sikkerhetsbeslag etter DIN 18104 i kombinasjon med låsbare håndtak.
Ettermontering: muligheter og begrensninger
DIN 18104 regulerer sikringer som kan ettermonteres på vinduer og dører, i to deler:
- DIN 18104-1: påskrudde ettermonteringsprodukter, for eksempel tilleggslåser eller stanglåser, som monteres synlig på fløy og karm. Det anbefales minst én sikring på hengselsiden og én på håndtaksiden.
- DIN 18104-2: ettermonteringsprodukter som ligger i falsen, altså utskifting av tapper og sluttstykker i beslaget – den soppformede tapplåsingen.
Løsningen i falsen er usynlig og enkel å bruke, fordi vinduet fortsatt åpnes bare med håndtaket. Den forutsetter at det eksisterende beslaget egner seg for det, og at sluttstykkene kan forankres trygt i karmen. På eldre vinduer med svake karmer eller uten stålforsterkning setter den grenser. Da er påskrudde sikringer eller vindusbytte det beste valget. Et fagfirma kan vurdere på stedet hvilken variant som passer for vinduene dine.
La et fagfirma utføre ettermonteringen, helst et som er oppført av politiet som godkjent installatør (Errichter). Mange av politiets rådgivningssteder har slike lister og tilbyr gratis rådgivning på stedet, der du får vite hvilke vinduer i huset som bør sikres først.
Hvorfor hengselsiden er så viktig
På hengselsiden sitter hjørnelagrene og saksen som fløyen henger i. Mange standardvinduer låser ikke her i det hele tatt, fordi hengslene uansett holder fløyen. For en innbruddstyv er denne siden imidlertid like interessant: Setter han brekkjernet mellom hengslene, kan han presse fløyen ut av karmen på dette punktet. Sikkerhetsbeslag har derfor soppformede tapper også på hengselsiden, og høyverdige systemer sikrer i tillegg hjørnelagrene mot utløfting. Ved ettermontering etter DIN 18104-2 bør ikke denne siden mangle.
Slik kjenner du igjen låsingen din
Om vinduene dine har soppformede tapper eller rulletapper, kan du se selv: Åpne fløyen og se på kortsiden av fløyrammen. Rulletapper er små, runde sylindere, ofte med en dreibar hylse. Soppformede tapper har et tydelig utvidet hode. På karmen kjenner du igjen sikkerhetssluttstykker på den massive konstruksjonen og sporet som hodet griper i. Tell også om det i det hele tatt finnes låsepunkter på hengselsiden – på mange eldre vinduer mangler de helt der.
Vedlikehold og justering
Soppformede tapper er ofte eksentrisk lagret. Ved å vri med et passende verktøy kan du stille inn fløyens anpressing mot tetningslisten – for eksempel hvis vinduet trekker om vinteren eller er tungt å lukke om sommeren. Fagfolk anbefaler å vedlikeholde beslaget hvert til annet år: smøre bevegelige deler, kontrollere anpressingen og se etter slitasje på sluttstykkene. Hvordan du går fram, forklarer artikkelen Justere og vedlikeholde vinduer.
Sjekkliste
- Kontroller eksisterende vinduer: rulletapper eller soppformede tapper?
- Låsepunkter hele veien rundt, også på hengselsiden
- Sikkerhetssluttstykker av stål, forankret dypt i karmen
- Kombiner med låsbart håndtak og borebeskyttelse
- Ettermontering etter DIN 18104-2 utført av et fagfirma
- Vedlikehold og juster beslaget jevnlig
- Etter justering: kontroller at alle tapper går rent inn i sluttstykkene og at vinduet lukker seg lett
Ved nye vinduer velger du sikkerhetsutstyret direkte i konfiguratoren. Spørsmål om beslag og motstandsklasser besvarer teamet vårt via kontaktsiden.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en pilzkopfverriegelung (soppformet tapplåsing)?
En låsing der tapper med soppformet hode på vindusfløyen griper inn i sikkerhetssluttstykker av stål i karmen. Hodet har en bakkant som hekter seg fast i sluttstykket og hindrer at fløyen brekkes ut av karmen.
Hva er forskjellen på rulletapper og soppformede tapper?
Rulletapper går bare bak sluttstykket og holder fløyen tett, men yter nesten ingen motstand mot oppbrekking. Soppformede tapper hekter seg derimot fast i sikkerhetssluttstykket og holder fløyen på plass selv ved angrep med brekkjern.
Hvor mange soppformede tapper har et RC2-vindu?
Det avhenger av vindusstørrelsen. Låsepunktene er fordelt hele veien rundt, altså på håndtaksiden, øverst, nederst og på hengselsiden. Ved vanlige vindusstørrelser er det flere tapper per fløy.
Kan man ettermontere soppformede tapper?
På mange plast- og trevinduer med dreie-/tippbeslag går det: Rulletappene byttes ut med soppformede tapper, og passende sikkerhetssluttstykker monteres. Sluttstykkene må skrus fast i karmen, på plastvinduer i stålforsterkningen.
Kilder
Klar for prosjektet ditt?
Konfigurer produktene dine etter mål og se prisen med en gang – eller skriv spørsmålene dine til oss.