Hopp til innholdet

Kun for bedriftskunder (B2B) · Alle priser netto ekskl. mva.

AluKun

Bebauungsplan og terrassetak: Når kommunen har en finger med i spillet ved pergolaen

7 minutters lesetid

Selv om terrassetaket ditt er fritatt for søknadsplikt etter delstatens byggeforskrift (Landesbauordnung), må du overholde Bebauungsplan, altså reguleringsplanen. Den kan fastsette hvor på tomten det er lov å bygge (byggegrense), hvor stor del av tomten som kan bebygges (grunnflatetall, Grundflächenzahl) og hvordan tak og farger skal se ut. Den som setter opp en pergola i strid med Bebauungsplan, risikerer pålegg om riving – med eller uten byggesøknad.

Denne artikkelen forklarer hvilke bestemmelser i Bebauungsplan som er viktige for et terrassetak, og hvordan du går frem med unntak og dispensasjoner. Grensene som delstatene setter for tiltak uten søknadsplikt, finner du i oversikten Trenger en pergola byggetillatelse?.

Hvorfor Bebauungsplan er viktig for terrassetaket

Delstatenes byggeforskrifter regulerer om det kreves en saksbehandling. Forbundsstatens plan- og bygningsrett (BauGB og BauNVO) regulerer hva som kan bygges. Etter § 30 Abs. 1 BauGB er et tiltak innenfor virkeområdet til en kvalifisert Bebauungsplan tillatt dersom det ikke strider mot planens bestemmelser og infrastrukturen (adkomst, vann, avløp) er sikret.

At tiltaket er fritatt for søknadsplikt, endrer ikke dette. Alle byggeforskrifter presiserer at også tiltak uten søknadsplikt må overholde de offentligrettslige bestemmelsene. Forskjellen er bare at ingen kontrollerer på forhånd – ansvaret ligger hos deg.

De fem viktigste bestemmelsene

Bestemmelse Rettsgrunnlag Hva den betyr for pergolaen
Byggegrense / byggelinje § 23 BauNVO Bygninger og bygningsdeler må ikke overskride byggegrensen
Grunnflatetall (GRZ) § 19 BauNVO begrenser hvor stor del av tomten som kan bebygges
Underordnede anlegg § 14 BauNVO planen kan begrense eller utelukke underordnede anlegg
Lokale byggebestemmelser Landesbauordnung / vedtekt takform, materialer, farger, inngjerding
Grønnstrukturbestemmelser § 9 BauGB trær som skal bevares, beplantningsarealer, grenser for tette flater

Byggegrense og bebyggbart areal

Byggegrensen er tegnet inn som en egen linje på plankartet og forklart i tegnforklaringen. Etter § 23 Abs. 3 BauNVO må bygninger og bygningsdeler ikke overskride den; en mindre overskridelse kan tillates. Et terrassetak som bygges inntil huset, regnes ofte som en bygningsdel – og mange eneboliger har allerede utnyttet det bebyggbare arealet mot hagesiden.

Utenfor byggegrensen kan det etter § 23 Abs. 5 BauNVO tillates underordnede anlegg i henhold til § 14 samt bygg og anlegg som etter delstatens regelverk er tillatt i avstandsflater. Dette er en skjønnsmessig avgjørelse fra myndighetene – ikke noe som skjer automatisk.

Grunnflatetall

GRZ angir hvor mange kvadratmeter grunnflate som er tillatt per kvadratmeter tomt. Et eksempel: tomt på 500 m², GRZ 0,3 – hovedbygningen kan ha en grunnflate på 150 m². Garasjer, parkeringsplasser, avkjørsler og underordnede anlegg regnes ifølge § 19 Abs. 4 BauNVO med; på grunn av dem kan den tillatte grunnflaten overskrides med inntil 50 %, høyst opp til en GRZ på 0,8, med mindre planen bestemmer noe annet.

Om et terrassetak regnes som en del av hovedbygningen eller som et underordnet anlegg, påvirker utregningen. Hvis GRZ allerede er fullt utnyttet av hus, garasje og belagte flater, kan en pergola på 25 m² være dråpen som får begeret til å renne over.

Lokale byggebestemmelser

Mange kommuner regulerer utformingen gjennom vedtekter eller direkte i Bebauungsplan: tillatte takformer og taktilt, materialer, farger, noen ganger til og med glass- eller plasttak. Et flatt tak i RAL 7016 kan gi spørsmål i et byggeområde med krav om saltak og jordfarger. Fargevalg tas også opp i artikkelen Pergolafarger: RAL 7016, 9016 og tredekor sammenlignet.

Eksempel fra praksis: rekkehus med snever byggegrense

Et typisk tilfelle: rekkehus i midten av raden, tomt på 260 m², GRZ 0,4, byggegrense 1,5 m bak hagefasaden. Planlagt er et lamelltak på 5,0 × 3,5 m (17,5 m²). Etter Landesbauordnung ville anlegget i mange delstater vært fritatt for søknadsplikt. Bebauungsplan tillater imidlertid bare 1,5 m utover husflukten – taket stikker 2 m utenfor byggegrensen.

Mulige løsninger:

  • Redusere dybden: Et tak med 1,5 m dybde overholder byggegrensen, men er knapt brukbart som sitteplass.
  • Undersøke unntak: Mange nyere planer inneholder tekstbestemmelser som tillater terrassetak utenfor byggegrensen opp til en viss dybde.
  • Søke om dispensasjon: Finnes det allerede sammenlignbare tak i raden, taler det ofte for at tiltaket er byplanmessig forsvarlig.
  • Planlegge frittstående: En frittstående pergola i hagen kan vurderes annerledes enn et påbygg – også det avklarer myndighetene.

Det er viktig å kontrollere GRZ samtidig: 17,5 m² ekstra grunnflate kan på små tomter bruke opp den tillatte overskridelsen.

Ingen Bebauungsplan? Da gjelder § 34 BauGB

For mange eldre boligområder finnes det ingen Bebauungsplan. Da er et tiltak etter § 34 Abs. 1 BauGB tillatt dersom det med hensyn til type og omfang av bebyggelsen, byggemåte og bebygd tomteareal passer inn i særpreget til den nærmeste omgivelsen. For et terrassetak er dette som regel uproblematisk, forutsatt at lignende anlegg finnes i nabolaget og at byggedybden passer til omgivelsene.

Det forekommer også enkle Bebauungsplaner (for eksempel kun med byggegrenser). Da gjelder bestemmelsene deres, og for øvrig § 34 eller § 35 BauGB (§ 30 Abs. 3 BauGB).

Unntak, dispensasjon og endringssperre

Passer ikke pergolaen din til planen, finnes det to veier:

  • Unntak (§ 31 Abs. 1 BauGB): mulig hvis Bebauungsplan uttrykkelig åpner for det med hensyn til type og omfang – for eksempel «Terrassetak kan overskride byggegrensen med inntil 3 m».
  • Dispensasjon (Befreiung, § 31 Abs. 2 BauGB): mulig hvis planens grunnprinsipper ikke berøres, det foreligger en lovfestet grunn (for eksempel byplanmessig forsvarlighet) og avviket også etter en vurdering av naboenes interesser er forenlig med offentlige hensyn.

For tiltak uten søknadsplikt søker du om unntak eller dispensasjon separat hos byggetilsynet (Bauaufsicht) eller kommunen. Regn med en saksbehandlingstid på flere uker.

Vær oppmerksom ved pågående planprosesser: Vedtar kommunen en endringssperre (Veränderungssperre) etter § 14 BauGB, omfatter den ikke bare tiltak som krever tillatelse, men også vesentlige eller sterkt verdiøkende endringer som ikke krever tillatelse. Spør kommunen om det gjelder en sperre for ditt område.

Slik leser du Bebauungsplan på 15 minutter

  1. Hent plankartet (geoportal eller byplankontoret) og finn tomten din.
  2. Tegn inn byggegrensene: Hvor langt unna ligger den planlagte pergolaen?
  3. Les bruksmalen (Nutzungsschablone): GRZ, antall fulletasjer, byggemåte.
  4. Søk i tekstbestemmelsene etter «underordnede anlegg», «terrasse», «overdekning», «vinterhage».
  5. Kontroller lokale byggebestemmelser: takform, farge, materiale.
  6. Noter resultatet og spør kommunen hvis noe er uklart – helst skriftlig.

Bebauungsplan og byggetilsynet har alltid siste ord; denne artikkelen erstatter ikke juridisk rådgivning. De delstatsspesifikke grensene finner du for eksempel for Baden-Württemberg og Niedersachsen.

Planlegg en pergola som passer til planen

Med opplysningene fra Bebauungsplan kan du dimensjonere anlegget riktig i konfiguratoren – dybde, bredde, farge og sideelementer. Hvis planleggingen din krever dispensasjon, kan du via kontaktsiden be om de tekniske opplysningene om konfigurasjonen din som du trenger til søknaden.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder Bebauungsplan også for et terrassetak som er fritatt for søknadsplikt?

Ja. «Verfahrensfrei» betyr bare at det ikke kreves byggesøknad. Bestemmelsene i Bebauungsplan (reguleringsplanen) og det øvrige offentligrettslige byggeregelverket må likevel overholdes.

Kan en pergola stå utenfor byggegrensen?

Ifølge § 23 Abs. 3 BauNVO (den tyske byggeforskriften om arealbruk) må bygninger og bygningsdeler som hovedregel ikke overskride byggegrensen. På arealer som ikke kan bebygges, kan det tillates bygg og anlegg av underordnet art samt anlegg som etter delstatens regelverk er tillatt i avstandsflater – ofte kreves det da et unntak eller en dispensasjon (Befreiung).

Teller et terrassetak med i grunnflatetallet?

Et tak som er en del av hovedbygningen, regnes vanligvis med i grunnflaten. Underordnede anlegg regnes ifølge § 19 Abs. 4 BauNVO også med, men den tillatte grunnflaten kan overskrides med inntil 50 % på grunn av dem, høyst opp til en GRZ (grunnflatetall) på 0,8.

Hvor kan jeg se Bebauungsplan for tomten min?

Bebauungsplaner ligger hos kommunen eller byplankontoret (Stadtplanungsamt), og mange kommuner har dem tilgjengelig på nett i en geoportal. Gjelder det ingen Bebauungsplan, avgjøres tillatelsen innenfor tettbygd område etter § 34 BauGB.

Kilder

  1. BauGB § 30 Tillatelse for tiltak innenfor en Bebauungsplans virkeområde(åpnes i ny fane)
  2. BauGB § 31 Unntak og dispensasjoner(åpnes i ny fane)
  3. BauGB § 34 Tillatelse innenfor tettbygd område(åpnes i ny fane)
  4. BauGB § 14 Endringssperre(åpnes i ny fane)
  5. BauNVO § 19 Grunnflatetall, tillatt grunnflate(åpnes i ny fane)
  6. BauNVO § 23 Bebyggbart tomteareal(åpnes i ny fane)
  7. BauNVO § 14 Underordnede anlegg(åpnes i ny fane)

Klar for prosjektet ditt?

Konfigurer produktene dine etter mål og se prisen med en gang – eller skriv spørsmålene dine til oss.

Forsidebilde: Pergola byggetillatelse: Berlin, Hamburg og Bremen
Pergola & byggeregler

Pergola byggetillatelse: Berlin, Hamburg og Bremen

Pergola-tillatelse i Berlin, Hamburg og Bremen: grenser for areal og dybde på terrasseoverbygg, avstandsregler og særtrekk ved de tre bystatene.

7 minutters lesetid

Vi bruker teknisk nødvendige informasjonskapsler (cookies) slik at butikk, konfigurator og handlekurv fungerer. Med ditt samtykke bruker vi i tillegg Google Analytics til å måle rekkevidde og markedsføringssignaler til annonsering. Du kan når som helst endre valget ditt nederst på siden. Mer i personvernerklæringen